Atter venting

Ja da ventet man igjen da... Denne gangen ikke om man får en jobb eller ikke, men om man får leilighet man har vært å sett på:)

Men er noe rart med den ventinga... Man slutter liksom aldri med å vente. Med en gang man har fått noe man venter på, eller ett svar man har venta på så er det noe nytt man ser fram til eller venter på igjen med en gang:/ egentlig merkelig det der:)

Hva skulle man gjort hvis man ikke hadde hatt noe å vente på a? Når man venter så blir man liksom litt glad eller nervøs som igjen gjør så mye med måten man oppfører seg på.

Ser bare meg selv disse dager;) første venta jeg på svar om jeg hadde fått jobb eller ikke og nå venter jeg på svar om jeg og C får ny leilighet:D jeg går rundt å er kjempe glad for at jeg fikk jobben og samtidig er jeg nervøs på om vi får leilighet:) men selv om jeg kanskje er litt nervøs er jeg ikke no nervevrak:) lever ennå veldig på lykken med at jeg har fått jobb og skal avgårde å skrive kontrakt i morgen!!:D og på mandag begynner jeg:D:D

Så klart blir det tøft, men jeg vet jeg klarer det:) det er ikke noe jeg sier for å virke tøff eller noe slikt, jeg sier det fordi jeg har troen på meg selv og vet at dette er langt i fra det tøffeste jeg har gjort i løpet av mitt unge liv:)
Skilsmisser, flytting fram og tilbake , familie som ikke snakker med deg... Det er bare noe:) men mer om der seinere;)

Nå skal jeg vaske, rydde og slappe av;)

Spørsmål; hva er det vanskeligste du har opplevd?
Og hva venter du på?:)

Vi snakkes:)